bokLagt til 4 togaugneblinkar1 togsekvenskulisse
Wrong Norma
Anne Carson
«1=1», s. 10–11kulisse
Back at home, the newspapers, front-page photos of a train car in Europe jammed floor to door with escaped victims of a war zone further south, people denied transit. Filthy families and souls in despair pressed flat against one another in the grip to survive, uncountable arms and legs, torn-open eyes, locked all night in a train waiting for dawn, a scene so much the antithesis of her own morning she cannot think it.
Heime etter besøket ved vatnet ser ho avisbilete av ein togvogn i Europa, stappfull av folk som har flykta frå ei krigssone og blir nekta vidare reise. Dei står inneklemde heile natta og ventar på morgonen, det motsette av hennar eigen stille morgon.
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Toget til mora
kulisse«Snow», s. 122–123
Ei veke før mora døydde, reiste forteljaren den lange vegen til henne: fyrst tog, så buss og taxi. Etter draumen om den unge mannen med raude epålettar glid toget vestover i ein bleik morgon.
Vis dei 2 augneblinkane
«Snow», s. 122berre nemnd
I had visited her only a week before, the long train, then bus, then taxi trip.
Ei veke før mora døydde, reiste forteljaren for å besøkja henne: først den lange togturen, så buss og så taxi.
«Snow», s. 123kulisse
Strange choice for a psychopomp, I thought, as hours later the train glided west in a weak tarnish of dawn.
Etter draumen om den unge mannen med raude epålettar sit forteljaren på toget vestover i ein bleik morgon, på veg til mora.
«The Visitors», s. 130kulisse
Nein, said Engel and left for London on the next train.
Ein av gjestene fortel om gudmora Engel, som blei beden om å spela privat for Hitler, sa nei og tok neste tog til London.