bokLagt til 22 togaugneblinkar3 togsekvensarvendepunkt
Om udregning af rumfang I
Solvej Balle
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Til Bordeaux og tilbake til Paris
vendepunkts. 13–15
Tara reiser med tog frå Clairon-sous-Bois via Lille og Paris til auksjonen i Bordeaux. Det er den siste turen ho tek i den 17. november.
Vis dei 3 augneblinkane
s. 13vendepunkt
Klokken var kvart i otte, taxaen ventede på vejen foran huset, og jeg nåede et tog med afgang fra Clairon-sous-Bois klokken 8.17.
Tara tek toget frå Clairon-sous-Bois klokka 8.17 tidleg om morgonen den 17. november, på veg til auksjonen i Bordeaux.
s. 13kulisse
Fra stationen i Clairon tog jeg til Lille-Flandres, skiftede til Lille-Europe og rejste videre til Paris, hvor jeg skiftede til et tog mod Bordeaux.
Ho byter frå Lille-Flandres til Lille-Europe og så igjen i Paris, før toget vidare mot Bordeaux.
- Strekning
- Lille-Europe – Paris Nord
Eg har teke denne turen: Paris Nord–London St. Pancras, . EST 9015, Eurostar, 492 km.
s. 15kulisse
Sidst på dagen den syttende november steg jeg på toget mod Paris, og sent på aftenen ankom jeg til Hôtel du Lison, hvor vi som regel bor, når vi er i byen.
Etter auksjonen tek Tara toget frå Bordeaux tilbake til Paris same kveld, og kjem fram til Hôtel du Lison seint på kvelden den 17. november. Det er den siste natta før dagen byrjar å gjenta seg.
Togsekvens · 5 togaugneblinkar
Heim til Clairon
kulisses. 39–41
Tara reiser heim frå Paris med tog via Lille, den fyrste togturen ho tek inne i den gjentekne dagen.
Vis dei 5 augneblinkane
s. 39vendepunkt
Efter knap en times ventetid satte jeg mig i et tog mod Lille, hvor jeg skiftede tog og kørte videre mod Clairon-sous-Bois.
Etter samtalen med Thomas går Tara til stasjonen i Paris, ventar nesten ein time og tek toget mot Lille, der ho byter til toget heim til Clairon-sous-Bois. Det er den same strekninga ho reiste ut på, no på den 18. november som ikkje vil gå over.
- Stasjon
- Paris Nord
Eg har vore på Paris Nord, 2 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 39kulisse
Det var mørkt, da jeg stod af toget ved stationen i Clairon.
Tara går av toget på stasjonen i Clairon i mørket, heime att etter turen som ikkje enda slik han skulle.
s. 40kulisse
Det var begyndt at regne, mens jeg sad i toget, det var blæst en smule op, og jeg gik ud i regnen med min opslåede paraply i den ene hånd og min taske over den modsatte skulder.
Det byrja å regna medan Tara sat på toget, og ho går ut i regnet med paraplyen oppe og veska over skuldra.
s. 40berre nemnd
Brandsåret på min hånd, som jeg ikke havde mærket meget til, mens jeg sad i toget, sendte nu igen en sviende smerte gennem mig for hvert skridt, jeg tog.
På toget kjende ho knapt brannsåret på handa, men no svir det for kvart steg ho tek frå stasjonen.
s. 41kulisse
Hvis jeg tænker tilbage, kan jeg stadig genfinde følelsen fra den aften, jeg kom gående fra stationen.
Dagar seinare kan Tara framleis kalla fram kjensla frå kvelden ho gjekk heim frå stasjonen i regnet, då feilen i tida enno verka som ein detalj.
s. 41–42berre nemnd
Jeg rystede paraplyen fri for vand, og Thomas trak mig hurtigt ind i tørvejret, i huset, i varmen, befriede mig først for paraplyen og tasken, så for frakken, og så stod vi der med kun en enkelt dag imellem os, som om jeg blot havde været af sted på en rejse, ikke en helt almindelig rejse, noget var sket, det kunne mærkes, at noget var anderledes, der var en urolig undertone i vores møde, men det var alligevel, som om jeg var kommet i sikkerhed, som om en ulykke netop var undgået, en hotelbrand, et trafikuheld, en togulykke, der netop ikke havde ramt mig.
Heime i døra hjå Thomas kjennest det for Tara som om ho har sloppe unna ei ulukke, ein hotellbrann, ei trafikkulukke, ei togulukke, sjølv om det som har skjedd er noko heilt anna.
s. 47kulisse
Jeg så uroen i hans blik, da jeg fortalte, at jeg var gået gennem regnen fra stationen til vores hus, at han havde set mig fra køkkenvinduet, havde påbegyndt en vinken, som han aldrig afsluttede, fordi han havde skiftet retning.
Morgonen etter hugsar ikkje Thomas noko av heimkomsten. Tara fortel om vegen frå stasjonen i regnet, og ser uroa hans når han ikkje kjenner det att.
s. 52berre nemnd
Han forventer ikke, at jeg ringer til ham i aften, sikkert først i morgen tidlig eller måske senere, når jeg har besøgt Nami Charet i Bibliothèque 18 og sidder i et tog på vej tilbage til Clairon.
Thomas trur Tara framleis er i Paris, og ventar at ho ringjer når ho sit på toget heim til Clairon. Toget han ser for seg er ein tur ho aldri tek, for ho er alt heime.
s. 73berre nemnd
Vi havde også allerede den første morgen bemærket, at Thomas' telefon var uden spor af vores samtaler, og jeg huskede, at min telefon havde haft problemer allerede i toget på vej til Clairon.
Telefonen hennar fekk problem alt på toget heim til Clairon, eit tidleg teikn på at tida var ute av lage, sjølv om dei ikkje brydde seg om det då.
Togsekvens · 8 togaugneblinkar
Toget mot Lille
vendepunkts. 116–117
For fyrste gong på lenge forlèt Tara Clairon. Ho snur mot stasjonen på impuls, hoppar på toget mot Lille og blir redd for å sitja andlet til andlet med andre menneske.
Vis dei 8 augneblinkane
s. 116berre nemnd
I stedet drejede jeg mod stationen.
I staden for å gå heim med tomme hender snur Tara mot stasjonen.
s. 117kulisse
Hvad ville der være at komme tilbage til, tænkte jeg et øjeblik, men da jeg kom til stationen, var der kun fire minutter til næste tog mod Lille.
Ho tvilar, men det går eit tog mot Lille om fire minutt.
s. 117vendepunkt
Jeg trak hurtigt en billet i automaten, skyndte mig ind på perronen og sprang på toget, før jeg kunne nå at skifte mening.
Billett frå automaten og rett på toget, før ho rekk å angra.
s. 117kulisse
Det var formiddag, og der var ikke mange mennesker, der skulle fra Clairon i retning mod Lille.
Halvtomt formiddagstog frå Clairon mot Lille.
s. 117kulisse
Jeg havde ikke tænkt over risikoen for pludselig at sidde over for et menneske i et tog.
Toget er ein stad der ein må sitja andlet til andlet med framande, og det har ho ikkje tenkt på.
s. 117kulisse
Jeg fandt det pludselig skræmmende og fortrød, at jeg var steget på toget.
Ho angrar på at ho gjekk på toget.
s. 117kulisse
Heldigvis sad der kun tre personer i den vogn, jeg valgte, og der var plads til os alle tre.
Berre tre i vogna. Ho set seg slik at ho ikkje ser andleta deira.
s. 117berre nemnd
Alligevel gik jeg på toilettet, allerede før vi ankom til den første station.
Før fyrste stopp går ho på toalettet for å sjekka at ho ser ut som eit menneske.
s. 120berre nemnd
Jeg ved ikke, om det er, fordi jeg tilbringer nætterne med at se på himlen, eller fordi jeg har bevæget mig over større afstande, rejst med tog, vandret i ukendte gader.
Om kvelden etter turen kjenner Tara at ho har fått att dei rette proporsjonane, og lurer på om det er fordi ho har reist med tog og gått i ukjende gater.
s. 141kulisse
Jeg gik til stationen, steg på et tog til Lille og videre til Paris, og nu sidder jeg i mit værelse på Hôtel du Lison.
Nesten eit år etter at dagen byrja å gjenta seg, låser Tara huset i rue de l'Ermitage og tek toget via Lille til Paris, attende til same hotellrom som då det heile byrja.
- Stasjon
- Paris Nord
Eg har vore på Paris Nord, 2 gonger (og 2 planlagde turar).