bokLagt til 118 togaugneblinkar19 togsekvensarvendepunkt
Om udregning af rumfang II
Solvej Balle
Innhald · 35 delar
- s. 17–18Mot metroen2
- s. 19augneblink
- s. 21augneblink
- s. 22–23Med straumen til Lille6
- s. 23–25Korleiaren på toget5
- s. 26–28Lokaltoget inn i landet4
- s. 28–30Over grensa til Aachen6
- s. 31–35Den forlatne i kupeen17
- s. 32augneblink
- s. 36augneblink
- s. 38Togturane ved middagsbordet3
- s. 40augneblink
- s. 54Juledagskvelden med mora3
- s. 58–60Frå Bruxelles-Midi4
- s. 59augneblink
- s. 60Snuen i Köln4
- s. 62Mot vinteren i Noreg4
- s. 63–67Gjennom tåka til Odense18
- s. 68–69Vrikka fot på veg til København5
- s. 71augneblink
- s. 79augneblink
- s. 86augneblink
- s. 86–87augneblink
- s. 96–98Haik til Bergensbanen4
- s. 98–99Formiddagstoget til Bergen4
- s. 102–103Nattoget til London2
- s. 109–110Påskeegg på toget3
- s. 112–113augneblink
- s. 116augneblink
- s. 116augneblink
- s. 122augneblink
- s. 123Attende i Köln2
- s. 125–126Fotballtoget til Düsseldorf6
- s. 133augneblink
- s. 147augneblink
Viser 90 av 118 togaugneblinkar. Vis alle
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Mot metroen
kulisses. 17–18
Tara står utanfor straumen av folk som skal ned i metroen, eit framandlekam i ein dag som har mista retning.
s. 21kulisse
Det er sådan, jeg får mine dage til at gå: jeg kaster mig ind i menneskemængden, jeg lader mig føre af sted, jeg er i bevægelse, jeg følger med, men til sidst, når jeg har fulgt strømmene, når jeg er stået på busser og tog og stået af dem igen, når jeg er kommet ud fra metrostationer eller er landet på fortovet ved et busstoppested, taber jeg momentum.
Tara får dagane til å gå ved å la folkemengda føra henne på buss, tog og metro, heilt til ho mistar farten og blir ståande att.
Togsekvens · 6 togaugneblinkar
Med straumen til Lille
vendepunkts. 22–23
Tara følgjer morgontrafikken med buss til Gare du Nord og vidare med tog utan billett til Lille-Europe, der straumen av folk tynnast ut og ho blir ståande att på perrongen.
Vis 5 av 6 augneblinkar
s. 22kulisse
En dag nåede jeg til Boulogneskoven, en anden dag kom jeg ud til Fontainebleau, og nu sidder jeg i et tog på vej mod nord, uden billet, for jeg fulgte med strømmen af mennesker, og pludselig var vi på vej mod toget.
Ringane hennar blir større. No sit ho på eit tog nordover, utan billett, fordi ho følgde straumen.
- Stasjon
- Paris Nord
Eg har vore på Paris Nord, 2 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 22kulisse
Ved et stoppested fulgte jeg med de ventende op i en bus, der kørte mig til Gare du Nord, en strøm af mennesker førte mig gennem stationen, og nu sidder jeg i toget mod Lille.
Buss til Gare du Nord, og folkestraumen ber henne gjennom stasjonen og på toget mot Lille.
- Strekning
- Paris Nord – Lille-Europe
Eg har teke denne turen: Paris Nord–London St. Pancras, . EST 9015, Eurostar, 492 km.
s. 22vendepunkt
Der er mennesker i toget, de er på vej, jeg ved ikke hvad de skal, men snart står vi ud, for Lille-Europe er endestationen.
Medpassasjerane er på veg ein stad. Lille-Europe er endestasjonen.
- Stasjon
- Lille-Europe
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
s. 22kulisse
Jeg stod af i Lille.
Ho går av i Lille.
- Stasjon
- Lille-Europe
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
s. 22–23kulisse
Morgentrafikken blev til formiddagstrafik, menneskestrømmen tyndede ud, jeg var den sidste passager, der forlod toget, langsomt og tøvende, så langsomt, at jeg standsede op på perronen.
Siste passasjer av toget, og ho blir ståande på perrongen når straumen tek slutt.
- Stasjon
- Lille-Europe
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
Togsekvens · 5 togaugneblinkar
Korleiaren på toget
vendepunkts. 23–25
På toget lyttar Tara til ein mann som styrer eit seglklubbmøte over telefonen som ein korleiar. Ho får lyst på hav og følgjer etter han, byter tog og hamnar ved hamna i Dunkerque.
Vis 4 av 5 augneblinkar
s. 23kulisse
Jeg har mit sæde i toget, jeg har min frakke og en telefon, der igen er holdt op med at virke.
Dagen etter sit Tara på eit tog att, med setet sitt, frakken og ein telefon som igjen har slutta å verka.
s. 23–24kulisse
Jeg har ører at høre med, og hvis man vil, kan man låne lidt af sine medpassagerer.
Ho har ingenting å nå sjølv, men kan låna litt av medpassasjerane sine liv.
s. 24kulisse
Det lyder kompliceret, han ringer til den ene og den anden, og vi sidder i toget omkring ham, passagerer i hans kormaskine, vi lytter, for det er umuligt at lade være, jeg tror, det en sejlklub.
Heile vogna blir passasjerar i korleiaren sin kormaskin medan han ringjer rundt om seglklubben.
s. 25kulisse
Jeg tog med til Dunkerque, jeg skiftede tog, og jeg nåede til havnen, men så kom jeg ikke længere.
Ho følgjer etter, byter tog og kjem til hamna i Dunkerque, men ikkje lenger.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Lokaltoget inn i landet
vendepunkts. 26–28
Morgonen etter Dunkerque tek Tara eit lokaltog innover i landet att. Få passasjerar, små stasjonar, og ein mann som fortel om hundane sine til ei kvinne andsynes, medan heile vogna lyttar.
Vis dei 4 augneblinkane
s. 26vendepunkt
I morges vågnede jeg alene i en lysegrå morgen, og nu er jeg på vej videre, for jeg har fundet et tog, et lokaltog, og nu kører vi ind i landet igen.
Ein lysegrå morgon i Dunkerque, og Tara finn eit lokaltog som går innover i landet att.
s. 26kulisse
Vi standser ved små stationer, mennesker står af og på, sæderne har et ternet mønster, og jeg sidder med min taske på sædet ved siden af mig, for her er ikke mange passagerer.
Små stasjonar, ruta sete og nesten tomt, så veska får sitt eige sete.
s. 26–27kulisse
Hun læner sig frem og kaster et blik i min retning, som om hun vil beskytte sin medpassager, skærme ham mod nysgerrige ører, men jeg bladrer i mine papirer og ser på min telefon, og så forstår hun, at det er noget andet, jeg laver.
Kvinna andsynes merkar at Tara lyttar, og vil skjerma medpassasjeren sin, men Tara gøymer seg bak papira og telefonen.
s. 28kulisse
Da han sluttede sin historie, var der andre passagerer, der pludselig så væk, og en kvinde et par sæder borte trak vejret dybt og så ud på landskabet.
Tara var ikkje den einaste som lytta. Dei andre passasjerane ser vekk når historia om hundane er ferdig.
Togsekvens · 6 togaugneblinkar
Over grensa til Aachen
kulisses. 28–30
Tara har byrja å lika formiddagstoga. Over grensa frå Frankrike til Tyskland lyttar ho til ei kvinne som fortel om innbrotet heime og kakeboksen tjuvane ikkje fann, og blir sitjande når kvinna går av i Aachen.
Vis dei 6 augneblinkane
s. 28kulisse
Jeg begynder at holde af formiddagstrafikken med dens spredte rejsende, af åbne kupévogne, af langsomme passagerer med kaffekrus og brunlige poser.
Tara treng ikkje lenger folkestraumane. Ho byrjar å lika formiddagstoga, med opne kupévogner og langsame passasjerar med kaffikrus.
s. 28–29kulisse
Jeg sidder med en bog eller med mine papirer, og somme tider skriver jeg ned, ikke altid, men i de åbne vogne med rejsende hist og her, ved små borde eller klemt inde ved et vindue, er der en fortrolighed mellem os, vi hilser på hinanden, et enkelt nik, vi er bekendte for et øjeblik, men så trækker vi os tilbage.
I dei opne vognene oppstår ein kort fortruleg tone mellom dei reisande, eit nikk, før alle trekkjer seg attende.
s. 29kulisse
Vi er på vej over landegrænser, hun taler fransk, men snart er vi i Tyskland, hun kan ikke vide, hvem af os hun deler sprog med, men det er en historie, vi gerne må høre.
Toget kryssar grensa til Tyskland medan kvinna fortel om innbrotet på fransk.
s. 30kulisse
De har sat deres kagedåser frem i kupéen, men det er ikke sikkert, man skal tage selv.
Tara lurer på om ho stel folks liv i kupeen, eller berre tek imot det som blir budt rundt.
s. 30kulisse
Men så sluttede samtalen, den bestjålne skulle af toget.
Samtalen tek slutt, og kvinna skal av.
s. 30kulisse
Vi var i Aachen, men jeg blev siddende, jeg kunne ikke finde en grund til at stå af, så jeg lod den bestjålne gå.
I Aachen blir Tara sitjande. Ho finn ingen grunn til å gå av.
Togsekvens · 17 togaugneblinkar
Den forlatne i kupeen
vendepunkts. 31–35
Toget nordover frå Hannover er fullt etter ei innstilt avgang. Tara går inn i ein seksmannskupé der ei ung kvinne som nettopp er forlaten av kjærasten, sit og vaktar plassen sin på veg heim til Bremen. Tara les Goethe og lyttar til katastrofen i kupeen. I Bremen ventar mora på perrongen, og Tara held avstand til ho ser dei køyra frå stasjonen.
Vis 16 av 17 augneblinkar
s. 31vendepunkt
Det var et regionaltog, og hun sad alene i en sekspersoners kupé med to store kufferter midt på gulvet.
Ei ung, forlaten kvinne sit åleine i ein seksmannskupé på eit regionaltog, med to store koffertar midt på golvet.
s. 31kulisse
Der var ingen åbne vogne i toget, så jeg havde kantet mig gennem en smal gang med næsten fyldte kupéer og med kufferter, der stod placeret hist og her i gangen.
Ingen opne vogner denne gongen. Tara kantar seg gjennom ein smal gang forbi nesten fulle kupear og koffertar.
s. 31kulisse
men jeg er uvant med disse tog, de føles som et levn fra en anden tid, hvor man kunne skjule sig bag gardiner i små kupéer.
Kupétoga kjennest som eit levn frå ei anna tid, då ein kunne gøyma seg bak gardiner.
s. 31kulisse
så jeg løftede gardinet til side, kantede mig ind ad kupédøren med min taske og satte mig i sædet nærmest døren med tasken på skødet.
Kupeen ved sida av er full, så Tara løftar gardina og set seg nærast døra med veska på fanget.
s. 31kulisse
men jeg kunne straks mærke, at det var skrøbelighed, ikke ejerskab, der fik hende til at vogte på kupéen.
Det er skjørheit, ikkje eigarskap, som får kvinna til å vakta kupeen.
s. 32vendepunkt
Jeg overnattede nær stationen og havde købt billet til et tog nordpå, et formiddagstog, men togafgangen var aflyst, og vi blev sendt til et andet spor, så pludselig var der flere passagerer end forventet på en almindelig dag klokken elleve.
Etter ei natt ved stasjonen i Hannover har Tara billett til eit formiddagstog nordover. Avgangen blir innstilt, og alle blir sende til eit anna spor.
s. 33kulisse
Hun skal til Bremen. Der er to timer, til hun er fremme, det er lang tid at rejse med et hjerte, der er knust.
Kvinna skal til Bremen. To timar er lang tid å reisa med eit knust hjarte.
s. 33kulisse
Katastrofen i kupéen er stakåndet og spinkel, den har detaljer, som ville være for private, hvis de ikke var så friske.
Katastrofen i kupeen er så fersk at dei private detaljane ikkje rekk å bli private.
s. 33kulisse
Havde han fulgt hende til stationen og fortalt hende, at han ikke ville være sammen med hende længere? På trappen foran stationsbygningen? På trappen, der førte dem til perronen?
Tara lurer på om kjærasten gjorde det slutt på stasjonen, på trappa framfor stasjonsbygningen eller trappa ned til perrongen.
s. 34kulisse
Der kom en servicevogn gennem toget, mens den forladte fortalte sin mor, at hun ikke behøvede at købe naboens babystol.
Ei servicevogn kjem gjennom toget medan kvinna fortel mora at ho ikkje treng kjøpa babystolen til naboen.
s. 34kulisse
Jeg bad om en kop te, da døren til kupéen blev åbnet, og spurgte min medpassager, om ikke jeg kunne tilbyde hende en kop te.
Tara kjøper te når kupédøra blir opna, og byd kvinna ein kopp. Ho takkar nei, men smiler, som om det er i orden at Tara er der.
s. 34kulisse
Jeg har lagt min frakke på sædet over for mig og har sat min taske på gulvet. Vi fylder det meste af kupéen nu. Jeg vogter hendes rum, så skal hun ikke tage sig af flere rejsende.
Tara breier seg ut i kupeen med frakken og veska, slik at dei fyller det meste av plassen. No vaktar ho rommet for kvinna.
s. 34kulisse
Der går mennesker forbi i gangene. Hvis jeg forlader kupéen, vil en anden komme ind.
Folk går forbi i gangen. Går Tara, kjem det berre nokon andre inn.
s. 35kulisse
Da vi nåede til Bremen, stod vi af toget. Jeg ventede i den smalle gang langs kupéerne og lod den forladte stå ud først.
Toget kjem til Bremen. Tara ventar i gangen og lèt kvinna gå av først.
s. 35kulisse
På perronen stod hendes mor, en kvinde i beige, i en dragt med jakke og bukser, med brune sko og et rødt tørklæde om halsen.
Mora står og ventar på perrongen, i beige med raudt skjerf.
s. 35kulisse
og lidt senere så jeg dem trække de to store kufferter gennem stationshallen, ud ad døren og hen til parkeringspladsen
Mor og dotter dreg dei to store koffertane gjennom stasjonshallen og ut til bilen.
s. 32kulisse
Jeg var fulgt med et par meget talende passagerer, den ene var fransk, den anden tysk, eller måske var de begge dele.
Tara har følgt eit par pratsame passasjerar til Bonn, der ho kjøpte ordbok og Goethe i bokhandelen på stasjonen. No les ho på tog og hotellrom.
s. 36kulisse
Jeg har taget gaver med. De ligger i to store poser på bagagehylden.
Tara har eit mål no, på veg mot Bruxelles. Gåvene ligg i to store poser på bagasjehylla.
- Stasjon
- Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid
Eg har vore på Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Togturane ved middagsbordet
berre nemnds. 38
Heime i Bruxelles fortel Tara foreldra om medpassasjerane ho har lytta til på toga. Faren meiner det er dei som snakkar privat i offentlege rom som stel, og gjer dei andre til inventar. Tara lurer på kva ho sjølv var i kupeen til den forlatne.
Vis 2 av 3 augneblinkar
s. 38kulisse
Som om taleren sad i sit private rum og betragtede de andre passagerer som inventar: en dør, et togsæde, en bagagehylde, men genstande.
Faren meiner det er dei som tek private telefonsamtalar i offentlege rom som stel. Dei gjer medpassasjerane til inventar, ei dør, eit togsete, ei bagasjehylle.
s. 38kulisse
Havde jeg været en pose i hjørnet? En bagagehylde? Måske snarere et gardin, der lod sig trække for ruden til kupéen?
Tara lurer på kva ho var for den forlatne i kupeen: ein pose i hjørnet, ei bagasjehylle, eller kanskje ei gardin som kunne dragast for kupévindauget.
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Juledagskvelden med mora
berre nemnds. 54
Tara har fått foreldra til å feira julaftan og juledag. Om kvelden sit mora på rommet hennar, og Tara seier ho vil halda fram med å reisa og lytta til folk på toga. Det er ein tanke ho grip for å roa mora. Eigentleg veit ho at ho ikkje kjem seg ut av 18. november same kva ho gjer.
Vis 1 av 3 augneblinkar
s. 54kulisse
for jeg havde slet ikke tænkt mig at rejse rundt og lytte til mine medpassagerer
Tara veit at ho styrer samtalen inn på eit sidespor. Ho har ikkje tenkt å reisa rundt og lytta til medpassasjerane. Same kva ho gjer, kjem ho seg ikkje ut av 18. november.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Frå Bruxelles-Midi
vendepunkts. 58–60
Etter jula hjå foreldra sit Tara på toget att. Ho tenkjer på familien som ei fast kjerne med oppløyste kantar. Ho gjekk frå huset i mørkret og tok bussen til Bruxelles-Midi. På stasjonen ventar ho til straumane stilnar, og kjøper billett nordover mot vinteren. Ho lyttar ikkje lenger til medpassasjerane, for no veit ho kvar ho skal.
- Stasjon
- Brussels-Midi
Eg har vore på Brussels-Midi.
Vis dei 4 augneblinkane
s. 58kulisse
Nu, hvor jeg sidder i toget, tænker jeg på min familie som en fast kerne med opløste kanter. Som om der altid er noget, der smuldrer.
Tara sit på toget att, etter jula hjå foreldra. Ho tenkjer på familien som ei fast kjerne med oppløyste kantar, der noko alltid smuldrar.
s. 59kulisse
Men nu sidder jeg i et tog, og mine forældre går sikkert omkring i huset, som om intet er hændt.
Tara sit på toget medan foreldra truleg går rundt heime som om ingenting har hendt.
s. 60vendepunkt
Jeg måtte have vinter, og midt på formiddagen, da passagerstrømmene var stilnet igen, købte jeg billet til et tog, der kunne bringe mig mod nord.
På stasjonen sit Tara på den einaste opne kafeen og ser stasjonen fyllast med passasjerar. Ho finn inga anna løysing enn å reisa nordover, mot kulde. Når straumane har stilna, kjøper ho billett til eit tog nordover.
- Stasjon
- Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid
Eg har vore på Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 60kulisse
Jeg lytter ikke længere til samtalerne i toget, for jeg ved, hvor jeg skal hen, og der er ingen, der siger Winterreise, selv om vi for længst har passeret den tyske grænse.
Tara lyttar ikkje lenger til samtalane på toget, for no veit ho kvar ho skal. Ingen seier Winterreise, sjølv om dei for lengst har passert grensa til Tyskland.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Snuen i Köln
vendepunkts. 60
Toget frå Bruxelles endar i Köln. Tara går ut på plassen ved domkyrkja, men det er altfor varmt til vinter. Ho snur, går attende til stasjonen og tek det første toget nordover, mot Bremen, der ho finn att hotellet frå sist.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Vis 2 av 4 augneblinkar
s. 60vendepunkt
Jeg stod af toget, da jeg kom til Køln, for vi var nået til endestationen, og da jeg var stået af, gik jeg gennem stationshallen og endte på en plads, hvor domkirken tårnede sig op ved siden af mig, og hvor kirkeuret begyndte at slå.
Toget frå Bruxelles endar i Köln, og Tara går av.
- Strekning
- Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid – Köln Hbf
Eg har reist denne strekninga: Bruxelles-Midi - Brussel-Zuid–Köln Hbf, 4 gonger (og 1 planlagd tur).
s. 60kulisse
Jeg standsede op midt på pladsen, drejede omkring, gik tilbage til stationen og stod på det første tog, der kørte mod nord.
Midt på plassen snur ho, går attende til stasjonen og tek det første toget nordover, eit tog mot Bremen.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Mot vinteren i Noreg
vendepunkts. 62
På hotellrommet i Bremen legg Tara planar for å koma seg nordover til vinteren. Ferja til Noreg går 18.30, og ho stolar ikkje på fly og køyrer ikkje bil. Ho vel toget gjennom Danmark og vidare nordover. Frå vindauget kan ho sjå stasjonen.
Vis 1 av 4 augneblinkar
s. 62kulisse
Den kunne jeg nå, hvis jeg rejste med toget klokken elleve, så kunne jeg være i Norge i morgen tidlig.
Ferja til Noreg går 18.30. Med toget klokka elleve kunne Tara rekka ho og vera i Noreg tidleg neste morgon, i prinsippet den nittande.
Togsekvens · 18 togaugneblinkar
Gjennom tåka til Odense
vendepunkts. 63–67
Tara tek toget frå Bremen til Hamburg og vidare nordover gjennom formiddagståka. Det lysnar kring Neumünster, så tetnar tåka att, til ho forsvinn heilt. I Odense set Tara seg på kafeen i det fjernaste hjørnet av stasjonen. Der sat ho med Thomas for nokre år sidan og venta på toget etter ei auksjon. No ventar ho åleine. Den gongen byrja det å snø medan dei venta. Med dei andre reisande stod dei ved vindauga og såg stasjonen bli ein magisk stad, før dei køyrde vidare gjennom det kvite med auksjonsbøkene på bordet. No sit ho i ein lenestol på same kafeen, utan snø, og skriv om vinter på laus papir.
- Strekning
- Hamburg Hbf – Odense
Eg har reist denne strekninga: Hamburg Hbf–Odense, éin gong.
Vis 15 av 18 augneblinkar
s. 63kulisse
Jeg tog fra Bremen til Hamburg i morges, så snart jeg havde spist morgenmad.
Tara tek toget frå Bremen til Hamburg straks etter frukost.
- Stasjon
- Hamburg Hbf
Eg har vore på Hamburg Hbf, 18 gonger (og 4 planlagde turar).
s. 63kulisse
Der var lyst omkring Neumünster, og lidt efter kørte vi igen gennem en tæt tåge, som kun lod nogle få krogede og næsten nøgne træer stå frem langs jernbanesporet.
Toget køyrer gjennom nordtyske landskap som knapt syner i formiddagståka. Det lysnar kring Neumünster, så tetnar tåka att, og berre nokre krokete, nesten nakne tre står fram langs sporet.
- Strekning
- Hamburg Hbf – Odense
Eg har teke denne turen: Hamburg Hbf–Odense, . Danske Statsbaner, 347 km.
s. 63kulisse
Inden længe forsvandt tågen helt, og nu er jeg i Danmark, i Odense, hvor jeg har været før, nogle år tilbage, til en auktion sammen med Thomas, og vi sad her, hvor jeg netop har sat mig, på en café i stationens fjerneste hjørne.
Tåka forsvinn, og no er Tara i Odense. Ho set seg på kafeen i det fjernaste hjørnet av stasjonen, der ho sat med Thomas for nokre år sidan, etter ei auksjon.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.

s. 63kulisse
Vi sad og ventede på vores tog, og nu sidder jeg her og venter på mit tog.
Den gongen venta dei på toget saman. No ventar ho åleine på sitt.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 63kulisse
Vi havde flere tasker stående omkring os, for vi havde bøger med fra auktionen.
Den gongen stod fleire veskar fulle av bøker frå auksjonen rundt dei på stasjonskafeen.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 64kulisse
På stationen havde vi fundet den café, hvor jeg nu har sat mig i en lænestol med mine papirer foran mig, og havde sat os i en sofa med vores bagage omkring os, med kaffekopper og en kage eller sandwich, eller hvad vi nu sad med.
Den gongen sat Tara og Thomas i ein sofa på stasjonskafeen med bagasjen rundt seg, kaffikoppar og kake. No sit ho i ein lenestol same staden, med papira framfor seg.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 64kulisse
I god tid før vores tog skulle ankomme, havde vi rejst os for at gå ned mod perronerne, der lå en etage under caféområdet, og som kunne ses fra stationens store panoramavinduer, og mens vi kom trækkende og slæbende med al vores bagage, begyndte det at sne ude over togsporene og over perronerne, hvor vores tog snart ville ankomme.
I god tid før toget gjekk dei ned mot perrongane, ein etasje under kafeen. Medan dei drog og slepte på bagasjen, byrja det å snø over spora og perrongane.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 64–65kulisse
Vores tog var endnu ikke ankommet, og vi blev stående ved vinduet og så de enorme snefnug svæve ned over tage og jernbanespor.
Toget er ikkje komme enno. Dei blir ståande ved vindauget og ser dei store snøflaka dala ned over tak og jernbanespor.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 65kulisse
Flere rejsende havde samlet sig ved ruderne, og sammen stod vi og betragtede sneen, der faldt derude og lagde sig på tagene over perronerne, på de tomme skinner og sikkert på gaderne omkring stationen, på huse og veje, vi ikke kunne se for mængden af faldende sne, der havde fyldt luften.
Fleire reisande samlar seg ved rutene og ser snøen leggja seg på perrongtaka og dei tomme skinnene.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 65kulisse
Vi stod som i en beholder af glas, ikke som i en af de glaskupler, man kan købe som souvenirs, og hvor sneen falder over en by eller en bygning, hvis man ryster kuplen, men omvendt, det var verden udenfor, der var blevet rystet, vi var i ro, og sneen faldt og faldt uden for stationen, som med ét havde forvandlet sig fra en tilfældig jernbanestation til en attraktion, en magisk lokalitet.
Det er som ei snøkule snudd på hovudet. Verda utanfor er rista, dei står i ro, og stasjonen blir med eitt frå ein tilfeldig jernbanestasjon til ein magisk stad.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 65kulisse
Da vi lidt senere kom ud, var snefaldet standset, men der lå et hvidt lag overalt, og vi kørte med toget gennem alt det hvide, som snart var forsvundet igen, enten fordi sneen var smeltet, eller fordi vi var kommet til steder, hvor der ingen sne var faldet, jeg ved det ikke, for da var vi ikke længere optaget af landskabet.
Når snøfallet stansar, køyrer dei med toget gjennom alt det kvite. Snart er det borte, men då er dei ikkje lenger opptekne av landskapet.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 65kulisse
Vi havde fundet nogle af vores indkøb frem fra taskerne, mens vi sad der, i et halvtomt tog og med et bord imellem os.
I eit halvtomt tog, med bord mellom seg, tek dei fram bøker frå auksjonen.
s. 67kulisse
Jeg ved ikke, hvorfor jeg ikke undersøgte vejrudsigten, før jeg stod af toget, for jeg kunne have sagt mig selv, at det ikke bliver vinter af nogle timers rejse mod nord, og nu sidder jeg i min lænestol i et hjørne af stationen og tænker på vinter, men jeg må videre, det er ikke her, jeg finder vinter.
Tara burde ha sjekka vêrmeldinga før ho gjekk av toget. Nokre timar nordover gjev ikkje vinter. Ho sit i lenestolen i hjørnet av stasjonen og veit at ho må vidare.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 67kulisse
Jeg finder stationslyde, udkald fra højttaleranlægget, en hvæsen af kaffemaskiner, klirren af kopper, en svag lyd af tog, der standser.
Stasjonen høyrest ut som ein stasjon: utrop frå høgtalarane, kaffimaskiner, kopper som klirrar, og eit tog som stoppar.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 67vendepunkt
Jeg sidder med udsigt til de rejsende, til frakker, der er for lette til vinteren, til tørklæder, der sidder for løst, til lette rygsække og skuldertasker, og alt er november omkring mig, men om et øjeblik går jeg ud for at finde et tog mod nord, jeg har købt billet til København, hvor jeg skifter til et tog mod Malmø, og så er jeg i Sverige, og så må jeg være på vej mod vinter. Mod noget, der ligner december. Noget, der kan vise mig vej til januar. Og til februar. Håber jeg.
Dei reisande rundt henne har for lette kåper og for lause skjerf. Alt er november. Tara har billett til København og skal byta til tog mot Malmø. I Sverige må ho vera på veg mot vinteren, mot noko som liknar desember.
- Strekning
- Odense – Københavns Hovedbanegård
Eg har teke denne turen: Odense–Københavns Hovedbanegård, . IC 140, Danske Statsbaner, 160 km.
Togsekvens · 5 togaugneblinkar
Vrikka fot på veg til København
vendepunkts. 68–69
På veg ut frå kafeen trør Tara feil på trinnet ned til jarnbanehallen i Odense og fell på steingolvet. Ho humpar ned til spor 4 og rekk toget, og legg den skadde foten på det ledige setet ved sida. Før København har foten hovna så mykje opp at støvelen ikkje går på att, og lysta på å reisa vidare mot Sverige er borte.
- Strekning
- Odense – Københavns Hovedbanegård
Eg har reist denne strekninga: Odense–Københavns Hovedbanegård, éin gong.
Vis dei 5 augneblinkane
s. 68kulisse
Det var på vej til toget, det gik galt. Jeg var ikke engang kommet ned på perronen. Jeg havde netop rejst mig og var knap nået ud fra sofahjørnet i caféen, før jeg trådte forkert.
Det går gale før Tara i det heile er nede på perrongen. Ho har så vidt reist seg frå sofahjørnet på kafeen når ho trør feil.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 68kulisse
Det var nok snarere, fordi jeg løftede min taske op over skulderen og flyttede omkring på tyngdepunkterne, netop i det øjeblik jeg trådte ud på gulvet i jernbanehallen, eller troede, at jeg trådte ud på gulvet, for jeg trådte skævt, jeg satte foden midt på trinnet, mit ben knækkede sammen under mig, jeg kom ud af balance, vred om på foden, drejede rundt og faldt med taske og det hele midt på stengulvet i jernbanehallen.
Ho løftar veska over skuldra i same augneblink som ho trør ut i jarnbanehallen. Foten hamnar midt på trinnet, og ho fell med veske og alt midt på steingolvet.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 68kulisse
Da jeg havde sundet mig i nogle minutter, kunne jeg støtte så meget på foden, at jeg var i stand til at humpe hen mod nedgangen til spor 4, hvorfra mit tog skulle afgå. Heldigvis var jeg i god tid, og fra vinduet kunne jeg se, at mit tog endnu ikke var ankommet, så jeg gik hen til rulletrappen, kørte ned på perronen og humpede hen langs skinnerne, hvor toget netop var ved at køre ind.
Etter nokre minutt kan Tara humpa bort til nedgangen til spor 4. Toget hennar er ikkje komme enno. Ho tek rulletrappa ned og humpar langs skinnene medan toget køyrer inn.
- Stasjon
- Odense
Eg har vore på Odense, 2 gonger.
s. 68–69kulisse
Der var stadig god tid til afgang, og jeg haltede ned langs togstammen i søgen efter min vogn. Det lykkedes mig at finde vognen og at få både min fod og min taske trukket med mig op i toget og finde min plads, før toget satte i gang. Sædet ved siden af mit var ledigt, og jeg satte mig med ryggen mod vinduet, tog min støvle af den tilskadekomne fod og lagde foden på det ledige sæde.
Tara haltar langs togstammen og finn vogna si. Ho får både foten og veska opp i toget før det går. Setet ved sida er ledig. Ho set seg med ryggen mot vindauget og legg den skadde foten på det.
- Strekning
- Odense – Københavns Hovedbanegård
Eg har teke denne turen: Odense–Københavns Hovedbanegård, . IC 140, Danske Statsbaner, 160 km.
s. 69kulisse
I løbet af den næste times tid hævede min fod så meget op, at jeg måtte opgive at få min støvle på igen, da vi nærmede os København. Min fod gjorde så ondt, at enhver trang til at rejse videre mod Sverige var forsvundet. Jeg tog rulletrappen op til stationshallen, og i en informationsskranke fik jeg hjælp til at finde et apotek, hvor jeg kunne få fat i en forbinding og måske noget smertestillende, og til at finde et hotel, hvor jeg kunne tilbringe natten.
Foten hovnar opp på vegen, og nær København går ikkje støvelen på att. Lysta på å reisa vidare mot Sverige er borte. Tara tek rulletrappa opp til stasjonshallen og får hjelp i skranken til å finna apotek og hotell. Sjølv har eg kjøpt smertestillande på apoteket på Københavns Hovedbanegård.
- Stasjon
- Københavns Hovedbanegård
Eg har vore på Københavns Hovedbanegård, 26 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 71kulisse
Og havde jeg virkelig siddet med min fod oppe på togsædet? Han så på sin mor, der tydeligvis ikke lod børn lægge fødder på sæder. Jeg forsikrede ham om, at jeg havde taget min støvle af først, og moderen nikkede bifaldende.
På skadestova i København spør ein femårig gut om Tara verkeleg sat med foten oppe på togsetet. Mora hans lèt tydelegvis ikkje born leggja føtene på sete. Tara forsikrar at ho tok av seg støvelen først, og mora nikkar godkjennande.
- Strekning
- Odense – Københavns Hovedbanegård
Eg har teke denne turen: Odense–Københavns Hovedbanegård, . IC 140, Danske Statsbaner, 160 km.
s. 79kulisse
Jeg går langsomt, jeg går med løse snørebånd, men jeg går imod vinter, og da jeg havde pakket min taske og efterladt mine gamle støvler i værelsets klædeskab, gik jeg forsigtigt til stationen, hvor jeg købte en billet til Lund.
Hevelsen har gått litt ned, og Tara kan lukka glidelåsen på den nye støvelen. Ho går sakte, med lause skolissar, men mot vinteren. Dei gamle støvlane blir att i hotellskåpet, og på stasjonen kjøper ho billett til Lund.
- Strekning
- Københavns Hovedbanegård – Göteborgs central
Eg har reist denne strekninga: Københavns Hovedbanegård–Göteborgs central, éin gong.
s. 86–87kulisse
Måske er jeg rejst for langt ind i vinteren. Jeg er i Norge, jeg havde taget toget og var kommet til en lille stationsby, men det lokale hotel var lukket, og jeg havde ikke lyst til at lede efter tomme huse.
Kanskje har Tara reist for langt inn i vinteren. Ho er i Noreg og har teke toget til ein liten stasjonsby, men det lokale hotellet er stengt.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Haik til Bergensbanen
vendepunkts. 96–98
Tara sit på med ein lastebil sørover til ein by på Bergensbanen. Ho vil ikkje dra han bort frå ruta hans, og går av ved innfartsvegen. Det siste toget har gått, så ho tek inn på hotell, skriv togtidene til Bergen i årstidsboka og ventar på at det skal bli tid å gå til stasjonen.
Vis 2 av 4 augneblinkar
s. 96kulisse
Jeg spurgte ham, om han var på vej mod syd, om han skulle forbi en togstation på vejen, om jeg måtte køre med. Det måtte jeg gerne, sagde han. Jeg havde tænkt, at han kunne sætte mig af ved togstationen i den nærmeste by, men han skulle længere mod syd, han ville krydse Bergensbanen, sagde han, og det ville være let for mig at komme videre fra en station undervejs.
Tara spør lastebilsjåføren om han skal sørover og forbi ein togstasjon, og om ho kan sitja på. Han skal lenger sør og kryssa Bergensbanen, så ho kan koma seg vidare frå ein stasjon undervegs.
s. 98vendepunkt
Det sidste tog var allerede kørt, så jeg indlogerede mig på det nærmeste hotel, og nu har jeg genoptaget min årstidsrejse. Jeg har skrevet hotellets adresse i min årstidsbog, jeg har skrevet om forårstegn og togtiderne til Bergen.
Det siste toget har gått, så Tara tek inn på næraste hotell. I årstidsboka skriv ho om vårteikn og togtidene til Bergen.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Formiddagstoget til Bergen
vendepunkts. 98–99
Tara tek formiddagstoget til Bergen. Oppe på fjellet er ho ikkje ferdig med vinteren likevel. Toget blir eit par timar forseinka, og ned mot Bergen går snøen over i regn. I kupeen sit to utanlandske studentar som har kome for seint til visninga av eit rom. Tara skriv opp adressa. På stasjonen i Bergen finn ho gata på bykartet og tek med seg ein gløymd paraply med blomar på.
- Stasjon
- Bergen
Eg har vore på Bergen, 57 gonger (og 6 planlagde turar).
Vis dei 4 augneblinkane
s. 98–99kulisse
Jeg tog med formiddagstoget til Bergen, og det viste sig, at jeg ikke var færdig med vinteren. Inden længe lå landskabet udstrakt under os, hvidt med spredte pletter af gråt, for vi havde bevæget os opad, i et landskab med klipper og sne. Da vi nærmede os Bergen, var vi blevet et par timer forsinket, landskabet var ikke længere hvidt, og sneen var blevet afløst af regn.
Toget stig opover mot fjellet, og landskapet blir kvitt med gråe flekker. Tara er ikkje ferdig med vinteren. Ned mot Bergen er dei eit par timar forseinka, og snøen har vorte til regn.
- Stasjon
- Bergen
Eg har vore på Bergen, 57 gonger (og 6 planlagde turar).
s. 99kulisse
I min kupé sad to internationale studerende, som var på vej til et møde med deres kommende husvært. Det var et værelse midt i byen, de havde tænkt sig at leje, eller to værelser, viste det sig. De skulle mødes med værten, men det var blevet for sent.
I kupeen sit to utanlandske studentar på veg til eit møte med ein utleigar midt i byen. Forseinkinga gjer at dei kjem for seint.
- Stasjon
- Bergen
Eg har vore på Bergen, 57 gonger (og 6 planlagde turar).
s. 99kulisse
Det samme gjorde jeg, jeg skrev den ind i min årstidsbog, for jeg tænkte, at hvis de ikke skulle bruge værelset før den nittende, kunne jeg tage mig af det imens.
Studentane skal sjå rommet dagen etter. Tara skriv adressa ho høyrer i kupeen inn i årstidsboka. Bruker dei ikkje rommet før den nittande, kan ho ta det imens.
- Stasjon
- Bergen
Eg har vore på Bergen, 57 gonger (og 6 planlagde turar).
s. 99kulisse
På stationen i Bergen hang et stort kort over byen. Jeg fandt hurtigt min gade på kortet, og på en tom bænk ved siden af kortet lå en forladt paraply. Jeg så mig omkring efter en mulig ejer, men der var ikke mange mennesker på stationen, så jeg tog den med mig. Den var blomstret.
På stasjonen i Bergen heng eit stort bykart. Tara finn gata si, og på ein tom benk ved sida av ligg ein gløymd paraply med blomar på. Det er få folk på stasjonen, så ho tek han med seg.
- Stasjon
- Bergen
Eg har vore på Bergen, 57 gonger (og 6 planlagde turar).
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Nattoget til London
vendepunkts. 102–103
Ferja frå Bergen kjem fram i kveldsmørkret. Etter passkontroll og innreisesjekk når Tara toget, som først ikkje kjem seg av garde. Det byrjar å køyra seint på natta, og ho sovnar om bord. Tidleg om morgonen kjem dei til London.
- Stasjon
- London King's Cross
Eg har vore på London King's Cross, éin gong.
Vis dei 2 augneblinkane
s. 102kulisse
Jeg ankom i aftenmørke. Det var sent, før vi kunne gå i land, og før jeg var nået igennem paskontroller og indrejsecheck, men omsider nåede jeg frem til mit tog, der først ikke kunne starte, men som sent på natten endelig begyndte at køre gennem mørket. Jeg forsøgte at tænke på mørket som venligt forårsmørke, men det var sent, og jeg faldt i søvn i toget.
Etter passkontroll og innreisesjekk når Tara endeleg toget. Det kjem seg ikkje av garde med ein gong, men byrjar å køyra seint på natta. Ho prøver å tenkja på mørkret som eit venleg vårmørker, men sovnar.
- Stasjon
- London King's Cross
Eg har vore på London King's Cross, éin gong.
s. 102–103kulisse
Tidligt på morgenen ankom vi til London, og jeg begyndte straks at lede efter et hotel med et ledigt værelse.
Tidleg om morgonen kjem toget til London, og Tara byrjar straks å leita etter eit hotell med ledig rom.
- Stasjon
- London King's Cross
Eg har vore på London King's Cross, éin gong.
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Påskeegg på toget
kulisses. 109–110
Tara minnest ei påske i England som barn. Tante Kate gav dei ikkje dei måla egga likevel, og på toget vidare prøver mora å forklara kvifor. Då dei byter tog i London, kjem faren med to store sjokoladeegg i gult papir. Tara ber sitt eige forsiktig inn i toget og ut att, heilt. Det einaste ho hugsar er togturen med eit stort gult egg framfor seg.
Vis dei 3 augneblinkane
s. 109kulisse
Da vi senere sad i toget på vej videre, fortalte jeg mine forældre om den lille kurv med de malede æg, og min mor forsøgte at forklare vores tantes reaktion.
Påska i England då Tara var lita. Seinare, på toget vidare, fortel ho foreldra om korga med dei måla egga, og mora prøver å forklara kvifor tante Kate reagerte som ho gjorde.
s. 109–110kulisse
Da vi skiftede tog i London, forsvandt min far i mylderet, og lidt efter kom han tilbage med to store chokoladeæg i skinnende gult papir, og jeg husker, hvordan jeg forsigtigt bar mit påskeæg, da vi skulle videre. Det var næsten for stort til mine hænder og svært at bære. Lisa var for lille til at bære sit, men jeg bar forsigtigt mit ind i toget og sad med det foran mig på et lille bord, og da vi nåede frem, bar jeg det ud af toget igen, uden at det gik i stykker.
Då dei byter tog i London, blir faren borte i mylderet. Han kjem att med to store sjokoladeegg i skinande gult papir. Tara ber egget sitt forsiktig inn i toget, set det på eit lite bord framfor seg, og ber det heilt ut att utan at det går i stykke.
- Stasjon
- London St. Pancras
Eg har vore på London St. Pancras, 6 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 110kulisse
De må have været der, smagen og lydene, men jeg husker kun togturen med et stort gult æg foran mig.
Tara hugsar ikkje når ho åt egget, eller korleis det smakte og høyrdest ut. Ho hugsar berre togturen med eit stort gult egg framfor seg.
s. 112–113kulisse
Cyklen efterlod jeg i et haveskur i Plymouth. Jeg satte cykeltaskerne og mine gummistøvler i et hjørne af skuret, men regnslaget har jeg stadig. Jeg gik om bord på en færge, og nu sidder jeg i et tog på vej mod sommer. Jeg mærker forandring. Det er planterne, der hjælper mig på vej. Jeg tænker på asparges. På rabarber og tidlige jordbær. Jeg er klar til sommer, og jeg er på vej. Ivrig efter sol. Forventningsfuld.
Sykkelen står att i eit hageskur i Plymouth, saman med sykkelveskene og gummistøvlane, men regnslaget har Tara framleis. Etter ferja sit ho på eit tog mot sommaren. Ho kjenner at noko endrar seg, og tenkjer på asparges, rabarbra og tidlege jordbær.
s. 116kulisse
Jeg bemærker en nakke foran mig i toget, der kører til en af byerne i omegnen.
Thomas sa at Tara hadde sans for detaljar. Ho legg merke til kroppsdelar rundt seg, mellom anna ein nakke framfor seg på toget til ein av byane i nærleiken.
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Attende i Köln
kulisses. 123
Tara kjem attende til Köln og går av toget på domkyrkjeplassen, slik ho gjorde den altfor varme novemberdagen. Den gongen leita ho etter vinter og snudde. No er det september i gatene, sytten grader og ein svak bris, og varmen passar.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Togsekvens · 6 togaugneblinkar
Fotballtoget til Düsseldorf
kulisses. 125–126
Tara tek det første toget frå Köln mot Düsseldorf, på leit etter oktober. Det er eit lokaltog som stoppar overalt og fyller seg med supporterar frå begge laga før ein viktig kamp. Ho får ein ølboks og skålar med begge sider medan toget blir stadig fullare. I Düsseldorf blir dei skylde ut på perrongen, og i forhallen ventar rekkjer av politi.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Vis 5 av 6 augneblinkar
s. 125kulisse
I forgårs ankom jeg så til Düsseldorf. Allerede på stationen i Køln lagde jeg mærke til, at der var flere passagerer end de andre gange, jeg havde været der. Klokken var omkring to, og jeg stod på det første tog mod Düsseldorf, men det var først, da jeg havde sat mig til rette på mit sæde, at det gik op for mig, at jeg var taget med et lokaltog, der standsede ved alle stationer og samlede passagerer op.
Tara leitar etter oktober og klar himmel. På stasjonen i Köln er det fleire folk enn dei andre gongene. Ho tek det første toget mot Düsseldorf ved totida, og først når ho har sett seg, skjønar ho at det er eit lokaltog som stoppar på alle stasjonar.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 125kulisse
Ikke bare passagerer, men fodboldfans på vej til Düsseldorf. Det var ikke, fordi de var ubehagelige, måske tværtimod, snarere venlige og imødekommende. Lettere berusede og skålende. Det var højrøstet, muntert og en smule foruroligende, når man ikke er fodboldfan, men bare en septemberrejsende på vej mod oktober.
Toget fyller seg med fotballsupporterar på veg til Düsseldorf. Dei er venlege, lett berusa og skålar. Det er høglydt og muntert, og litt uroande for ein som berre er septemberreisande på veg mot oktober.
- Stasjon
- Köln Hbf
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 125kulisse
Jeg blev tilbudt en dåse med øl, som jeg tog imod, lidt tøvende. Jeg tænkte septemberøl og septemberkamp, men jeg tror, det var for ikke at blive slået ud af kurs. Det er ikke ofte, jeg møder festligheder i togene, og mine tidligere rejser omkring Køln må have ligget senere på eftermiddagen, for jeg kunne ikke huske fodboldtilhængere eller fest eller øl fra andre attende novembre.
Tara får ein ølboks og tek imot han, litt nølande. Ho tenkjer septemberøl og septemberkamp. Det er sjeldan ho møter fest på toga, og ho hugsar ingen supporterar frå tidlegare attande november. Dei turane rundt Köln må ha vore seinare på ettermiddagen.
s. 125–126kulisse
Mine medpassagerer var på vej til en kamp mellem Düsseldorfs hjemmehold og et hold, som måtte være fra Køln, og der var fodboldfans fra begge lejre. I fuld fordragelighed, eller måske snarere i forventningsfuld kampgejst, selv om de tilhørte forskellige fraktioner og bar tørklæder i forskellige farver, rød og hvid for det ene hold og sort og rød for det andet.
Medpassasjerane skal på kamp mellom heimelaget i Düsseldorf og eit lag som må vera frå Köln. Supporterar frå begge leirar sit saman i forventningsfull kampgløde, i raudt og kvitt og i svart og raudt.
s. 126kulisse
Toget var fuldt, passagerer balancerede i gangene, nogle sad på gulvene ved udgangen, og der var små pytter af øl hist og her, pytter af fællesskab, som om det var øl, der holdt de forskellige fraktioner sammen – som holdt os sammen. Så jeg skålede med både den ene og den anden side og tømte dåsen med øl, mens toget blev tættere og tættere pakket, og jeg begyndte at overveje, om jeg skulle overlade mit sæde til en af de mere vaklende passagerer, men så var vi i Düsseldorf, og på stationen strømmede vi ud af toget og blev skyllet videre hen ad perronen og ned ad trapperne.
Toget er fullt. Folk balanserer i gangane og sit på golvet ved utgangen, og her og der står små pyttar av øl, som om ølet held fraksjonane saman. Tara skålar med begge sider og tømmer boksen. Før ho rekk å gi frå seg setet, er dei i Düsseldorf, og straumen skyl dei ut av toget, langs perrongen og ned trappene.
s. 147kulisse
Jeg går ind i en butik og køber en pose mad til en lille familie, der sidder på pladsen foran stationen. De finder kiks og sandwich i posen, og næste dag er de der igen med deres skilt, en bøn om hjælp. I dag var det en pengeseddel, de fik, og i morgen er de tilbage, så henter jeg sandwich til dem på stationen, og jeg går hjem og sidder i mit solskin, og jeg vågner igen, et monster i en verden af orange og gult.
I Düsseldorf sit ei lita familie på plassen framfor stasjonen med eit skilt som ber om hjelp. Tara kjøper mat til dei, og neste dag er dei der att. I morgon hentar ho smørbrød til dei på stasjonen. Ho kjenner seg som eit monster i eit gyllent bur, med ein dag som har stansa medan verda rundt er full av uro.