bokLagt til 47 togaugneblinkar11 togsekvensarvendepunkt
Om udregning af rumfang III
Solvej Balle
Innhald · 23 delar
- s. 36augneblink
- s. 42augneblink
- s. 45augneblink
- s. 46Sitt eige lokomotiv2
- s. 48augneblink
- s. 54–55Den siste passasjeren2
- s. 66–67Toget attende til Dresden2
- s. 86–87Nølande attende til Clairon5
- s. 92augneblink
- s. 96augneblink
- s. 110–111Rosinbrød på stasjonen i Köln3
- s. 117augneblink
- s. 118augneblink
- s. 120–121Nær stasjonen i Bremen2
- s. 124–125augneblink
- s. 126–129Utan avskil frå Clairon8
- s. 131augneblink
- s. 135augneblink
- s. 139Frå Bremen til stasjonen i Köln2
- s. 140–141Plakatar på stasjonane2
- s. 142–143Plakaten i Hannover4
- s. 163augneblink
- s. 173–174Same kupé3
s. 36kulisse
Han havde længe følt, at dagene med alle deres gøremål var en konstant strøm af togvogne, der kom kørende imod ham. I flere år, mente han. I samme øjeblik en vogn var passeret, kom den næste kørende. Og når hele toget var passeret, var der et nyt lokomotiv med lige så mange vogne på vej i det fjerne.
Henry Dale har lenge kjent dagane og gjeremåla sine som ein jamn straum av togvogner som kjem mot han. Så snart ei vogn er forbi, kjem den neste, og når heile toget har passert, er eit nytt lokomotiv med like mange vogner på veg langt borte. Den attande november har stansa toget.
s. 42kulisse
Det kunne være hvad som helst, der havde sendt mig ind i min novembersløjfe: et brandsår eller en gammel mønt, en bog, jeg havde holdt i hånden, en måge, der var fløjet forbi mig i Bordeaux, en tidslomme opstået i højhastighedstoget til Paris, hvad som helst.
Tara fortel Henry Dale om undersøkingane sine. Kva som helst kan ha sendt henne inn i novembersløyfa: eit brannsår, ein gammal mynt, ei bok, ei måse i Bordeaux, eller ei tidslomme som opna seg på snøggtoget til Paris. Ho trur ikkje lenger på enkle forklaringar.
s. 45berre nemnd
Han havde taget toget til Bergen, det samme tog, som jeg var taget med i slutningen af min vinter, men tydeligvis ikke med den samme afgang, for hans tog ankom uden forsinkelser. En klassiker, sagde han. Alle turisterne rejser med det tog. Han betragtede mine årstider som turisme. Bare omvendt turisme.
Henry Dale har teke toget til Bergen, det same toget Tara tok på slutten av vinteren hennar, men han kom fram utan forseinking. Ein klassikar, seier han, alle turistane tek det toget. Han ser på årstidene hennar som turisme, berre omvendt.
- Strekning
- Oslo – Bergen
- Bane
- Bergensbanen
Eg har reist denne strekninga: Oslo S–Bergen, 51 gonger (og 6 planlagde turar).
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Sitt eige lokomotiv
berre nemnds. 46
Tara og Henry Dale diskuterer om han har sleppt taket i sonen i USA. Ho meiner han kunne ha hekta seg på i den bakarste vogna og latt andre styra. Han meiner at ein ikkje held fast i eit barn når ein sjølv drukner. Ein må vera sitt eige lokomotiv.
Vis dei 2 augneblinkane
s. 46kulisse
Men jeg insisterede. Han kunne have hægtet sig på. Bestilt en siddeplads i den bageste vogn. Ladet andre bestemme retningen. Og hastigheden. Bare fulgt med. Skrumlet af sted i baggrunden.
Henry Dale meiner at han ikkje har sleppt sonen sin, berre vorte fanga av omstende. Tara held fast på at han kunne ha hekta seg på, bestilt ein plass i den bakarste vogna og latt andre bestemma retning og fart. Berre følgt med og skrangla av garde i bakgrunnen.
s. 46berre nemnd
Nej, sagde jeg, men man kan heller ikke lade sig hægte af. Det var vel bedre end at sidde i sin arbejdsboble og blive kørt over af den ene togvogn efter den anden. Han var ikke enig med mig. Holder man måske fast i et barn, når man selv er ved at drukne? Man må være sit eget lokomotiv, sagde han, mens jeg forsøgte at forestille mig et lokomotiv i færd med at drukne.
Tara seier at ein ikkje kan la seg hekta av heller. Det er betre enn å sitja i arbeidsbobla og bli køyrd over av den eine togvogna etter den andre. Henry er usamd. Ein må vera sitt eige lokomotiv, seier han, og Tara prøver å sjå for seg eit lokomotiv som drukner.
s. 48kulisse
Jeg tøvede, før jeg svarede, for jeg kunne ikke se, hvad der var galt med mine venner eller med at invitere på øl i et tog eller dele ud af sin madpakke.
Tara fortel Henry Dale at fotballsupporterane på toget til Düsseldorf var dei første vennene hennar i den attande november, saman med Jeanette og kanskje lastebilsjåføren i Noreg. Henry synest det er rare vener. Tara ser ikkje kva som er gale med å by på øl på eit tog eller dela matpakka si. Dette viser attende til bind II, s. 125, då Tara fekk ein ølboks av supporterane på lokaltoget frå Köln til Düsseldorf: https://s222.msge.no/oppforing/30#a203
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Den siste passasjeren
berre nemnds. 54–55
Over fennikel og ris diskuterer Tara og Henry Dale kvifor ho ikkje er interessert i historie. Henry meiner det er fordi historia er skriven av og om menn. Kvinnene står på den bakre plattforma, eller blir dregne om bord som ein siste passasjer når toget alt køyrer.
Vis dei 2 augneblinkane
s. 54kulisse
Kvinderne var altid blevet anbragt på bagperronen, i lukkede kareter, i en bærestol, i tårnværelser, i en sidevogn, i anretterværelset, i køkkenet, hvor de lavede mad til revolutionen.
Henry meiner historia alltid har vore skriven av menn, for menn og om menn. Kvinnene har vorte plasserte på den bakre plattforma, i lukka karetar, i tårnrom, i sidevogna og på kjøkenet, der dei laga mat til revolusjonen.
s. 55berre nemnd
Når man ikke engang fik skrevet historierne om de kvinder, der reelt havde ændret verdens gang. Eller kun som en slags tilføjelse, som om kvinderne var en sidste passager, der blev halet om bord, når toget var ved at køre.
Henry trur Tara må kjenna seg utanfor historieskrivinga. Historiene om kvinner som verkeleg endra verda er sjeldan skrivne, eller berre som eit tillegg, som om kvinnene var ein siste passasjer som vart dregen om bord då toget alt var på veg.
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Toget attende til Dresden
vendepunkts. 66–67
Henry fortel Tara om Martha i Dresden. Ein morgon vakna ho i Berlin utan å kjenna han att. Bilen var borte, og dei tok toget attende til Dresden. Undervegs fortalde ho om ein artikkel, og han skreiv eit avsnitt ut frå det. Neste dag var avsnittet hans borte, men avsnittet hennar stod att.
- Strekning
- Berlin – Dresden
Eg har vore på Berlin Hbf, 6 gonger.
Vis dei 2 augneblinkane
s. 66kulisse
Da de lidt senere opdagede, at hendes bil var forsvundet, foreslog Henry, at de rejste med toget tilbage til Dresden, og at han hjalp hende med at få skrevet den artikel, hun arbejdede på.
Henry fortel Tara om ein tidlegare attande november med Martha. Ho vakna i Berlin utan å kjenna han att, og ville heim. Bilen hennar var borte, så Henry foreslo at dei skulle ta toget attende til Dresden, og at han skulle hjelpa henne med artikkelen.
- Strekning
- Berlin – Dresden
Eg har vore på Berlin Hbf, 6 gonger.
s. 67berre nemnd
Det mærkelige var, at et afsnit, Martha havde skrevet, var med i den færdige tekst, hvorimod et afsnit han havde skrevet ud fra en artikel, hun havde fortalt ham om i toget på vejen tilbage, var forsvundet.
Henry fortel vidare. Han og Martha skreiv artikkelen saman, men neste dag var han full av hol. Eit avsnitt Martha hadde skrive, stod der framleis. Avsnittet Henry skreiv ut frå ein artikkel ho fortalde om på toget attende, var borte.
Togsekvens · 5 togaugneblinkar
Nølande attende til Clairon
vendepunkts. 86–87
Tara forlèt leilegheita i Düsseldorf og reiser attende til Clairon og Thomas, i tvil heile vegen. Ho tek toget til Lille, handlar ved stasjonen og byter tog. Sporarbeid forseinkar toget, og ho kjem fram midt på ettermiddagen. Skiltet med bynamnet på perrongen og ekkoet i ventesalen kjennest plutseleg framande. Ute er det glytt av blått mellom skyene.
- Strekning
- Düsseldorf – Clairon-sous-Bois
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
Vis dei 5 augneblinkane
s. 86vendepunkt
Næste morgen vågnede jeg tidligt, og før jeg kunne nå at fortryde, forlod jeg lejligheden og gik til stationen, hvor jeg købte en billet, hele tiden i tvivl og klar til at vende om, indtil jeg alligevel steg på toget mod Lille.
Tara er uroleg i leilegheita i Düsseldorf. Ho pakkar veska, men let ho stå på kjøkenet og blir verande ein dag til. Neste morgon går ho til stasjonen før ho rekk å angra. Ho kjøper billett og er i tvil heile tida, klar til å snu, men går likevel på toget mot Lille.
- Strekning
- Düsseldorf – Lille
s. 86kulisse
Da jeg ankom til Lille, stod jeg ud, provianterede i et supermarked nær stationen, skiftede tog og rejste mod Clairon, stadig tøvende, hvis man kan være tøvende i et tog, der kører.
I Lille går Tara av og handlar i eit supermarknad ved stasjonen. Så byter ho tog mot Clairon, framleis nølande, om ein kan nøla på eit tog som køyrer.
- Strekning
- Lille – Clairon-sous-Bois
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
s. 86vendepunkt
På grund af sporarbejde – men det føltes, som om det var på grund af min tøven – blev toget forsinket og kørte først ind på perronen i Clairon midt på eftermiddagen, omtrent på det tidspunkt, hvor Thomas ville forlade huset. Da jeg så det blå skilt med bynavnet på perronen, blev jeg usikker. Hvorfor var jeg taget hertil? Jeg så på skiltet, der pludselig virkede fremmed: Clairon-sous-Bois. Hvad skulle det betyde?
Sporarbeid forseinkar toget, men det kjennest som om det er Tara som nølar. Toget kjem inn til Clairon midt på ettermiddagen, omtrent då Thomas går ut av huset. Det blå skiltet med bynamnet på perrongen ser plutseleg framandt ut.
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
s. 86kulisse
Jeg steg af toget. Jeg gik hen ad perronen, der var næsten øde, jeg fulgte overgangen over sporene og gik ind i stationsbygningen, hvor et par halvstore børn havde sat sig på bænken med en pose slik, de sikkert havde købt i automaten i ventesalen. Der var et ekko i rummet, når de talte, der var bænke langs væggen, og det hele forekom mig pludselig fremmed.
Tara går av toget og langs den nesten tomme perrongen, over spora og inn i stasjonsbygningen. Der sit nokre store born på benken med ein pose godteri frå automaten. Stemmene deira gir ekko, og heile stasjonen kjennest plutseleg framand.
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
s. 87berre nemnd
Da jeg kom ud fra stationen, var der dukket en smule blåt frem på himlen, og et øjeblik senere kunne solen ses mellem to stykker sky.
Når Tara kjem ut frå stasjonen i Clairon, har litt blått kome fram på himmelen, og snart syner sola seg mellom to skyer.
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
s. 92berre nemnd
Allerede da vi vågnede, havde Thomas bemærket mit hår. Jeg havde ikke tænkt på hverken hårlængder eller frisurer, da jeg satte mig i toget mod Clairon, og den første aften var jeg ankommet våd og forpjusket til huset, forskellene var druknet i regn, men om morgenen, allerede inden jeg havde forklaret min tilstedeværelse, havde han bemærket det: mit hår var blevet længere og så ikke ud, som det plejede.
Tara tenkte ikkje på håret då ho sette seg på toget mot Clairon. Ho kom våt og forkomen fram om kvelden, og regnet skjulte skilnaden. Men alt om morgonen, før ho har forklart kvifor ho er der, ser Thomas at håret hennar har vakse og ikkje ser ut som det pleier. Dette viser attende til reisa i https://s222.msge.no/oppforing/31#s32
- Strekning
- Lille – Clairon-sous-Bois
s. 96berre nemnd
Måske ville han tage med, sagde han. Men jeg vidste, at det ville han ikke. Han ville have dagen til at gå. Og hvis jeg spurgte ham efter en lang dag, hvis jeg sagde, at vi kunne tage af sted med det næste tog, sagde han det samme.
Tara prøver å få Thomas med seg ut av den attande november. Han nølar og seier at han må tenkja over det, kanskje vil han bli med. Men Tara veit at han ikkje vil. Sjølv når ho foreslår å ta det neste toget etter ein lang dag, gir han same svaret.
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Rosinbrød på stasjonen i Köln
kulisses. 110–111
Olga Periti fortel Tara korleis ho møtte Henry Dale. Ho leita etter Ralf Kern, som òg sit fast i den attande november, og sat i dagevis på stasjonen i Köln og såg på dei reisande. Henry skulle byta tog og kjøpte rosinbrød i ei bu ved staden ho sat. Ho la merke til brotet i mønsteret, følgde etter han og spurde rett ut om han sat fast i den attande november.
- Stasjon
- Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Vis dei 3 augneblinkane
s. 110kulisse
Hun havde søgt alle de steder, hun mente, han kunne være, og undervejs i sin søgen havde hun mødt Henry D. på stationen i Køln, hvor hun i dagevis havde siddet og betragtet de rejsende i håb om, at Ralf Kern skulle komme forbi.
Olga fortel Tara at ho leita etter Ralf Kern overalt der ho trudde han kunne vera. I dagevis sat ho på stasjonen i Köln og såg på dei reisande, i håp om at han skulle gå forbi. Der møtte ho Henry Dale.
- Stasjon
- Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 110kulisse
Henry havde været i færd med at skifte tog i Køln og var gået hen for at købe rosinbrød i en bod ikke langt fra det sted, hvor Olga P. havde sat sig.
Olga fortel vidare. Henry skulle byta tog i Köln og gjekk for å kjøpa rosinbrød i ei bu like ved der ho sat. Han dukka opp på eit tidspunkt då det aldri pleidde vera kundar der, og ho såg straks brotet i stasjonsmønsteret.
- Stasjon
- Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 111kulisse
Manden købte to rosinbrød og begyndte at se sig omkring efter en tavle med afgangstider. Olga fulgte efter ham, da han forlod boden med sine rosinbrød i en pose.
Mannen kjøper to rosinbrød og ser seg om etter ei tavle med avgangstider. Olga følgjer etter han, går opp på sida av han og spør rett ut om han sit fast i den attande november. Det gjer han, og han heiter Henry Dale.
- Stasjon
- Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
s. 117vendepunkt
Den syttende november tog Olga Periti til Lugano i stedet for at gå i skole. Hun havde lovet fasteren, at hun ville være tilbage efter en dag eller to. Først tog hun til stationen, hvor hun ventede på en veninde, der ikke dukkede op, og så steg hun på et tog til Lugano.
Olga fortel Tara korleis ho hamna i den attande november. Den syttande november skulka ho skulen og tok toget til Lugano for å demonstrera mot eit møte mellom finansfolk og politikarar. Venninna som skulle bli med, kom aldri på stasjonen. Olga sov på ein nedlagd skule med dei andre demonstrantane, og neste morgon, og morgonen etter, var det den attande.
- Strekning
- nord for Bellinzona – Lugano
s. 118berre nemnd
Hun var begyndt at vandre. Somme tider rejste hun med toget, men det meste af tiden gik hun. Hun var gået til Milano og hele vejen til Rom.
Olga fortel Tara at ho drog til Italia etter Lugano, først til Bergamo og så sørover. Ho byrja å vandra. Av og til tok ho toget, men mesteparten av tida gjekk ho, til Milano og heilt til Roma. Seinare drog ho vidare til Frankrike, Spania og Tyskland.
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Nær stasjonen i Bremen
berre nemnds. 120–121
Olga fortel Tara om Ralf Kern, som bur nær stasjonen i Bremen og har vakna til den attande november om og om igjen. Han møter Olga langs vegen og foreslår at dei skal treffast om kvelden på ein thailandsk restaurant nær stasjonen, ved sida av hotellet Tara har budd på.
- Stasjon
- Bremen Hbf
Vis dei 2 augneblinkane
s. 120berre nemnd
Han var vågnet op den attende november i sin lejlighed nær stationen i Bremen og var taget på arbejde i en it-virksomhed, der lå lidt uden for byen, og hvor han havde været ansvarlig for at udvikle et computersystem til et logistikfirma.
Olga fortel Tara om Ralf Kern. Han vakna den attande november i leilegheita si nær stasjonen i Bremen og drog på jobb i eit IT-firma utanfor byen, der han laga eit datasystem for eit logistikkfirma. Dagen var heilt vanleg, men neste morgon var det den attande november igjen.
- Stasjon
- Bremen Hbf
s. 121berre nemnd
Han foreslog hende et sted, hvor de kunne mødes samme aften, en thailandsk restaurant nær stationen.
Olga fortel Tara at Ralf Kern stoppa bilen ved vegkanten og fortalde at han sat fast i den attande november. Ho ville ikkje setja seg inn, så han foreslo at dei skulle møtast om kvelden på ein thailandsk restaurant nær stasjonen i Bremen. Tara kjenner staden, ho har budd på hotellet ved sida av fleire gonger.
- Stasjon
- Bremen Hbf
s. 124–125berre nemnd
Jeg vinkede til hende fra trappen, da hun gik. Jeg havde tilbudt at følge hende til stationen, men hun sagde, at hun selv kunne finde vej.
Olga drar frå Clairon for å leita vidare etter Ralf. Tara vil venta ein dag før ho sjølv reiser til Düsseldorf. Ho vinkar frå trappa og har tilbode seg å følgja Olga til stasjonen, men Olga seier at ho finn vegen sjølv. Ho tek med seg teleskopet.
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
Togsekvens · 8 togaugneblinkar
Utan avskil frå Clairon
vendepunkts. 126–129
Tidleg om morgonen, før Thomas vaknar, går Tara til stasjonen og set seg bakarst i vogna. Ho tenkjer på å be Thomas følgja henne og vinka frå perrongen, men greier ikkje sjå det for seg. I Lille byter ho tog, og medan toget køyrer, tenkjer ho på reisande gjennom tidene og avskil på kaier og jernbanestasjonar. For første gong sidan den attande november byrja å gjenta seg, reiser ho fordi nokon treng hjelpa hennar.
- Strekning
- Clairon-sous-Bois – Lille
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
Vis dei 8 augneblinkane
s. 126kulisse
Tidligt i morges, længe før Thomas vågnede, klædte jeg mig på og tog min taske over skulderen. Jeg gik mod stationen, købte billet, ventede på toget, steg ind og satte mig på et sæde længst tilbage i togvognen.
Tidleg om morgonen, lenge før Thomas vaknar, kler Tara på seg og går til stasjonen. Ho kjøper billett, ventar på toget og set seg bakarst i vogna, med kaffi, knekkebrød og nokre boksar i veska, som om ho skulle på ein liten ekspedisjon. Plassen bakarst i vogna minner om det Tara sa til Henry Dale på s. 46, at han kunne ha bestilt ein plass i den bakarste vogna og latt andre bestemma retninga: https://s222.msge.no/oppforing/31#a212
- Stasjon
- Clairon-sous-Bois
s. 127kulisse
Jeg nåede at tænke, at jeg i det mindste kunne bede ham følge mig til stationen, men opgav hurtigt tanken. Skulle han stå og vinke, når jeg steg på toget til Lille på vej ud på en bizar mission: et forsøg på at finde en person, som hverken han eller jeg havde mødt? Skulle jeg rive ham ud af hans morgen for at se ham vinke fra perronen?
Tara vurderte å be Thomas følgja henne til stasjonen, men gav opp tanken. Skulle han stå og vinka medan ho tok toget til Lille for å leita etter ein mann ingen av dei har møtt? Skulle ho riva han ut av morgonen hans for å sjå han vinka frå perrongen?
- Strekning
- Clairon-sous-Bois – Lille
s. 127berre nemnd
Jeg kunne ikke se det for mig. Jeg mangler billeder. Jeg har svært ved at forestille mig en vinkende Thomas ved toget, og nu tænker jeg, at det er bedst, hvis han bliver, hvor han er.
Tara greier ikkje sjå for seg Thomas som vinkar ved toget. Ho manglar bileta. No tenkjer ho at det er best at han blir verande der han er, sjølv om det kjennest som eit svik å reisa frå han.
s. 127kulisse
Og nu er jeg netop kørt ud fra stationen i Lille. Jeg har skiftet tog og er på vej.
Toget har nett køyrt ut frå stasjonen i Lille. Tara har bytt tog og er på veg. Ho tenkjer på reiser og ekspedisjonar, på soldatar, eventyrarar, sjøfolk og handelsreisande.
- Stasjon
- Lille
Eg har vore på Lille-Europe, 2 gonger.
s. 127berre nemnd
Jeg ser afskeder på havnekajer og jernbanestationer.
Medan toget køyrer, ser Tara for seg avskil på hamnekaier og jernbanestasjonar, kamelar som står klare ved bymurar, karavanar som set seg i rørsle. Kven vender attende? Det veit me ikkje.
s. 128kulisse
Jeg tænker på sorthvide film med kvinder, der vinker til soldater på vej i krig. Hænder, der vifter et flag fra side til side, mens toget forsvinder. Kvindekroppe med en arm, der fægter farvel i luften, og et barn, der sidder strunk og i perfekt balance på den anden. Og musikken på perronen.
Medan toget køyrer, tenkjer Tara på svart-kvite filmar der kvinner vinkar soldatar ut i krigen. Hender som veiftar med flagg medan toget forsvinn, ein arm som veiftar farvel og eit barn på den andre, og musikken på perrongen. Det er kvinnene som vinkar mennene av garde.
s. 129kulisse
Jeg ser ingen flokke af kvinder på vej ud i verden og mænd, der vinker fra perronen. Tager de af sted i ly af mørket? Sniger de sig ud i natten alene? Mens børnene sover? Lister de ud i det tidlige morgenlys og lukker døren bag sig uden lyd? Tager de afsked med et blik på byens navn, et blåt skilt på en næsten øde station? Jeg ved det ikke, men jeg kan ikke se nogen, der vinker.
Tara manglar bilete av kvinner som reiser ut i verda medan menn vinkar frå perrongen. Kanskje snik dei seg ut i mørkret, eller tek farvel med eit blikk på eit blått skilt med bynamnet på ein nesten tom stasjon. Ho ser ingen som vinkar. Skiltet minner om det blå skiltet på perrongen i Clairon: https://s222.msge.no/oppforing/31#a228
s. 129kulisse
Jeg sidder i et tog. Det er ikke en ekspedition. Måske, hvis jeg var taget af sted til noget stort, tænker jeg, ville det give mening at sidde her og tænke på indkaldte og udstødte.
Tara minner seg sjølv på at ho berre sit på eit tog. Det er ingen ekspedisjon. Hadde ho reist for noko stort, kunne det gje meining å tenkja på innkalla og utstøytte. Men det kan ikkje berre vera ein dag som har gått i stykke, eller ei ung kvinne som banka på ruta.
s. 131berre nemnd
Olga har et billede, som hun fandt på Ralfs køleskab. Det vil sige halvdelen af et billede, for hun måtte klippe en ven bort, og vi har forstørret og printet ud og hængt vores plakater op. Store portrætter, som vi bringer med os til togstationer og plakatsøjler.
Tara, Olga og Henry har byrja leitinga etter Ralf Kern. Dei forstørrar halvparten av eit bilete Olga fann på kjøleskapet hans, og tek med seg store portrett til togstasjonar og plakatsøyler. Kvar kveld ringjer Olga rundt til sjukehus og politistasjonar for å høyra om han har dukka opp.
- Stasjon
- Düsseldorf
s. 135berre nemnd
Det var ikke, fordi hun mente, der var noget galt i at hjælpe: at standse et uopmærksomt barn ved en jernbaneoverskæring, at hjælpe en selvmordskandidat, at standse et overfald, at forhindre en arbejdsulykke. Men hvis problemet var den manglende sikkerhed på togstationen, som igen skyldtes aktionærernes krav om større afkast, eller hvis det var de vilkår, mennesker lever under, der skabte de kritiske situationer, var man jo lige vidt.
Olga fortel om usemja med Ralf, som brukte dagane på å redda folk frå ulukker i den attande november. Ho hadde ikkje noko imot å hjelpa, til dømes å stoppa eit uoppmerksamt barn ved ein jernbaneovergang. Men om problemet var dårleg tryggleik på togstasjonen fordi aksjonærane kravde større utbyte, var ein like langt. Ralf lappa på systemfeil, meinte ho, i staden for å endra dei.
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Frå Bremen til stasjonen i Köln
kulisses. 139
Olga fortel korleis ho leita etter Ralf. Bilen hans stod på parkeringsplassen ved stasjonen i Bremen, og ho trudde han hadde teke toget til Köln. Same kvelden reiste ho etter og sat på stasjonen der kvar dag, til ho kjende mønsteret til dei reisande. Ralf kom aldri, men Henry gjorde. Dette viser attende til s. 110–111: https://s222.msge.no/oppforing/31#s33
- Strekning
- Bremen Hbf – Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Vis dei 2 augneblinkane
s. 139kulisse
Samme dag fandt hun Ralfs bil på parkeringspladsen ved stationen i Bremen. Hun mente, at al hans bekymring ved tanken om ulykker og kritiske hændelser havde gjort ham urolig for bilkørsel, og at han måtte have taget toget til Køln, hvis det var der, han var taget hen. Allerede samme aften var hun rejst til Køln, og hver dag havde hun siddet på stationen og ventet.
Olga fortel at ho fann bilen til Ralf på parkeringsplassen ved stasjonen i Bremen. Ho trudde all uroa hans for ulukker hadde gjort han redd for å køyra bil, og at han hadde teke toget til Köln, der han hadde eit samarbeidsprosjekt. Same kvelden reiste ho etter.
- Strekning
- Bremen Hbf – Köln
s. 139kulisse
Det var derfor, hun havde siddet på stationen i Køln, da Henry D. kom forbi. Efter nogle dage havde hun vænnet sig til de rejsendes mønstre, til passagerernes kommen og gåen, de ansattes mødetider og små ærinder. Hun var sikker på, at hun ville få øje på Ralf, hvis han kom forbi. Han ville være et brud på mønstret, og hun ville straks opdage det.
Olga sat på stasjonen i Köln til ho kjende mønsteret: dei reisande som kom og gjekk, når dei tilsette møtte og kva ærend dei hadde. Ralf ville vore eit brot på mønsteret. Men det var Henry som braut det. Dette viser attende til https://s222.msge.no/oppforing/31#a234
- Stasjon
- Köln
Eg har vore på Köln Hbf, 8 gonger (og 2 planlagde turar).
Togsekvens · 2 togaugneblinkar
Plakatar på stasjonane
kulisses. 140–141
Tara, Olga og Henry leitar etter Ralf Kern. Først reiser dei frå stasjon til stasjon og hengjer opp plakatar sjølve. Etter kvart har Henry kontaktar på fleire banegardar, og plakatane blir sende dit kvar morgon. Det som byrja som reising, blir rutine.
Vis dei 2 augneblinkane
s. 140kulisse
Først skiftedes vi til at rejse fra station til station og hænge plakater op. Vi talte med personale og passagerer, men nu er det lykkedes for Henry at etablere kontakter på flere stationer. Han har organiseret det, så vi hver morgen sender efterlysningsplakater til konkrete personer på banegårdene med en kort forklaring om vigtigheden af at finde Ralf.
Tara, Olga og Henry reiste først frå stasjon til stasjon for å hengja opp plakatar om Ralf Kern. No sender dei plakatane kvar morgon til kontaktar på banegardane.
s. 141berre nemnd
Der bliver hængt opslag på stationerne hver morgen, og vi er begyndt at overveje næste skridt.
Leitinga etter Ralf er blitt rutine, med nye oppslag på stasjonane kvar morgon.
Togsekvens · 4 togaugneblinkar
Plakaten i Hannover
kulisses. 142–143
Plakatane gjer nytte for seg. Ralf ser plakaten med Olga på stasjonen i Hannover, der Henry nett har hengt han opp, og vender straks attende til Bremen. Tara og Henry reiser dit, og dei fire møtest i leilegheita hans like ved stasjonen. Der fortel Ralf om reisene sine mellom Bremen, Köln og Hannover.
- Strekning
- Hannover Hbf – Bremen Hbf
Vis dei 4 augneblinkane
s. 142berre nemnd
Ralf sad hos hende i lejligheden. Han var kommet til stationen i Hannover, hvor Henry netop havde hængt flere af vores plakater op, inden han rejste videre til Berlin.
Olga ringjer frå Bremen, for Ralf er funnen. Han kom til stasjonen i Hannover, der Henry nett hadde hengt opp plakatar før han reiste vidare til Berlin.
- Stasjon
- Hannover Hbf
s. 142berre nemnd
Jeg er på vej mod Bremen. Henry er på vej fra Berlin, hvor han netop har hængt plakater op på flere stationer, men nu er de ikke nødvendige længere.
Tara er på veg mot Bremen, og Henry kjem frå Berlin. Der har han nett hengt opp plakatar på fleire stasjonar, men no trengst dei ikkje lenger.
s. 142berre nemnd
Vi mødtes i Ralfs lejlighed på Henselstraße ikke langt fra stationen.
Dei møtest i leilegheita til Ralf, ikkje langt frå stasjonen i Bremen. Henry hentar mat frå den thailandske restauranten ved hotellet. Det viser attende til https://s222.msge.no/oppforing/31#a238
- Stasjon
- Bremen Hbf
s. 143kulisse
Derfor var han taget til Hannover, og på stationen havde han pludselig set en plakat med et stort billede af Olga og en besked om at kontakte hende med det samme.
Ralf fortel at han hadde vore i Köln to gonger for å få hjelp med prosjektet sitt, og at han så reiste til Hannover. På stasjonen der fekk han auga på plakaten med Olga. Det viser attende til plakatane i https://s222.msge.no/oppforing/31#s37
- Stasjon
- Hannover Hbf
s. 163kulisse
Jeg fortalte om den unge kvinde med det knuste hjerte, der stod af toget i Bremen. Hvordan hun forlod toget med sine store kufferter. Moderen, der tog imod hende på stationen. Hvordan kan jeg vide, at hun er i gode hænder?
Tara fortel Olga om ei ung kvinne med knust hjarte som gjekk av toget i Bremen med dei store koffertane sine, og om mora som tok imot henne på stasjonen. Tara lurer på korleis ho kan vita at kvinna er i gode hender. Olga meiner slike ulukker ligg utanfor det dei driv med, og at både mora og den unge kvinna klarer seg utan Tara. Dette viser attende til bind II, s. 31–35, der Tara reiste i same kupé som kvinna til Bremen: https://s222.msge.no/oppforing/30#s15
- Stasjon
- Bremen Hbf
Togsekvens · 3 togaugneblinkar
Same kupé
berre nemnds. 173–174
Om kveldane i stova spør dei seg kva som har ført dei saman. Henry, Tara og Olga finn kvar sitt bilete på kva den attande november er. For Henry er det eit tog der dei har sett seg i same kupé. For Tara er det eit skip på eit uroleg hav, der dei sjølve navigerer. For Olga er det verken tog eller skip, men ei mørk lomme dei må prøva å sleppa ut av.
Vis dei 3 augneblinkane
s. 173berre nemnd
Vi er en sær forsamling i en beholder af tid. Hvis tiden altså er en beholder, siger Henry. Han synes, det er mere som et tog, hvor vi har sat os ind i den samme kupé. Som om vi er på rejse.
Tara seier dei er ei rar forsamling i ein behaldar av tid. Henry meiner det heller er som eit tog der dei har sett seg i same kupé, som om dei er på reise. Henry har brukt tog som bilete før, då han kjende dagane sine som ein straum av togvogner: https://s222.msge.no/oppforing/31#a209
s. 174berre nemnd
Jeg syntes ikke, man kan sige, at vi bare bliver ført af sted som passagerer i et tog. Vi navigerer og diskuterer.
Tara er ikkje samd med Henry. Dei blir ikkje berre førte av garde som passasjerar på eit tog. Ho meiner det er meir som eit skip over eit uroleg hav, der dei navigerer, diskuterer og reparerer skroget. Om det er eit redningsfartøy, sit Ralf i akterstamnen og speidar etter havsnaud.
s. 174berre nemnd
Hun kan mærke bevægelserne, en følelse af at blive båret af sted, men det er ikke et skib, der krænger eller et tog, der kører. Hun mener, vi skal forsøge at slippe ud.
Olga meiner det verken er eit skip eller eit tog. Det er for mørkt og stilt, og dei manglar utsyn og horisont. Ho meiner heller at dei har hamna i ei lomme, som om ein kjempe har plukka dei ut av liva deira. Ho kjenner rørslene, men ikkje vinden i håret, og ho meiner dei må prøva å sleppa ut.